Innsikt

Kort om temaet
Den kommunale renovasjonsordningen gjelder husholdningsavfall. Det betyr at boliger og fritidsboliger omfattes av ordningen. Næringsavfall omfattes ikke av den lovpålagte kommunale renovasjonsordningen. Næringsdrivende må derfor selv sørge for lovlig håndtering av avfallet de produserer.

Husholdninger og fritidsboliger
Alle boliger i eierkommunene er omfattet av den kommunale renovasjonsordningen. Dette gjelder eneboliger, rekkehus, leiligheter og andre boformer. Fritidsboliger og hytter er også omfattet av ordningen.

Eiendommer som brukes til bolig- eller fritidsformål plikter å betale renovasjonsgebyr i henhold til lokal renovasjonsforskrift. Fritidsboliger kan være tilknyttet egne innsamlingsløsninger som er tilpasset bruksmønster og geografiske forhold.

Virksomheter og næringsavfall
Avfall som oppstår i næringsvirksomhet regnes som næringsavfall. Næringsdrivende har selv ansvar for å sørge for lovlig og forsvarlig håndtering av slikt avfall. Dette skjer normalt gjennom avtaler med avfallsaktører i markedet.

Den kommunale renovasjonsordningen og renovasjonsgebyret gjelder husholdningsavfall, ikke næringsavfall. Bakgrunnen er at kommunens plikt etter forurensningsloven gjelder husholdningsavfall, mens næringsdrivende selv har ansvar for avfallet de produserer.

Skillet mellom husholdningsavfall og næringsavfall
Skillet følger av forurensningsloven og skal sikre at ansvar og kostnader fordeles riktig. Husholdningsrenovasjonen finansieres gjennom renovasjonsgebyret etter selvkostprinsippet, og gebyret skal kun dekke kostnader knyttet til håndtering av husholdningsavfall.

Dersom næringsavfall håndteres innenfor den kommunale renovasjonsordningen, kan kostnader fra næringsvirksomhet bli belastet husholdningsgebyret. Det vil være ulovlig kryssubsidiering, der innbyggerne indirekte betaler for avfallshåndtering som tilhører næringsvirksomhet. Resultatet kan bli at renovasjonsgebyret for husholdningene øker.

Kort om temaet
Renovasjon er en grunnleggende samfunnsoppgave som skal ivareta hensyn til folkehelse, miljø og forsvarlig ressursforvaltning. Tjenesten er derfor ikke underlagt årlige kommunale bevilgninger, men er organisert som en gebyrfinansiert selvkosttjeneste. Her forklares hva som ligger bak gebyret og hvorfor nivået kan endre seg over tid.

Hva bestemmer renovasjonsgebyret?
Renovasjonsgebyret fastsettes av kommunestyrene i eierkommunene i Grenland og skal dekke kostnadene ved renovasjonstjenesten. Gebyret skal ikke gi overskudd, og kan heller ikke brukes til andre formål. Dersom inntektene et år blir høyere enn kostnadene, skal dette komme gebyrbetalerne til gode over tid.

Hva dekker gebyret?
Gebyret dekker hele avfallskjeden – både det som skjer hos innbyggerne i Grenland og det som skjer videre i renovasjonssystemet som forvaltes av RiG. Dette omfatter blant annet:

• Innsamling: renovasjonsruter, personell, kjøretøy, beholdere og utstyr som poser og sekker.
• Drift av anlegg: gjenvinningsstasjoner, mottak, lager, logistikk og sortering
• Behandling: materialgjenvinning og annen nødvendig behandling av avfallet
• Administrasjon: utvikling, forvaltning, informasjon, digitale løsninger og kundehåndtering
• Avgifter og krav: kostnader som følger av lovpålagte miljøkrav og avgifter

Hva påvirker størrelsen på gebyret?
Gebyret påvirkes av kostnadsnivået i tjenesten. Noen forhold er lokale, som geografi, bosettingsmønster og valgte løsninger. Andre forhold påvirkes av eksterne faktorer, som prisnivå, transportkostnader, behandlingskostnader og nye eller skjerpede krav i regelverket.

Når regelverket endres eller nye sorteringskrav innføres, kan det være nødvendig med investeringer i utstyr og anlegg. Slike endringer kan gi økte kostnader, også når målet er bedre ressursutnyttelse på lang sikt.

Gebyr og differensiering
Lovverket åpner for – og oppfordrer til – at renovasjonsgebyret kan differensieres, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. I tillegg kan utforming av selve tjenesten brukes som et virkemiddel for å påvirke mengde og sammensetning av avfallet som håndteres, innenfor rammene av regelverket. Et eksempel kan være at betaling ved levering på gjenvinningsstasjonen rettes mot restavfall, mens sorterte materialer kan leveres uten betaling.

Formålet er at kostnader i større grad følger belastningen på systemet, og å legge til rette for redusert restavfall og riktig bruk av ordningene.

Kort om temaet
Renovasjon finansieres etter selvkostprinsippet. Det betyr at gebyrene over tid skal dekke kostnadene ved tjenesten – uten fortjeneste.

Hva betyr selvkost i praksis?
Selvkost innebærer at inntektene fra renovasjonsgebyrene samlet sett skal tilsvare kostnadene ved å levere den lovpålagte renovasjonstjenesten. Gebyrinntektene kan ikke brukes til andre formål, og renovasjon skal ikke gi overskudd til eiere eller andre.

I praksis fastsettes gebyret ut fra forventede kostnader, og justeres i etterkant dersom utviklingen avviker fra forutsetningene.

Hva kan inngå i gebyret?
Gebyret kan dekke kostnader som er nødvendige for å levere den lovpålagte tjenesten, blant annet innsamling, transport, drift av gjenvinningsstasjoner, behandling av avfall, administrasjon, informasjon og nødvendige investeringer.

Kostnader som ikke gjelder husholdningsrenovasjon skal ikke belastes gebyret. Derfor holdes økonomien for husholdningsavfall adskilt fra annen virksomhet.

Over- og underdekning
Det er vanlig at det ikke er full balanse hvert år. Dersom kostnadene blir høyere enn forventet, oppstår en underdekning som må dekkes inn senere. Dersom inntektene blir høyere enn kostnadene, oppstår en overdekning som skal komme gebyrbetalerne til gode over tid.

Målet er å jevne dette ut, slik at man unngår store og unødvendige svingninger i gebyret.

Selvkost og lovpålagte krav
Selvkost betyr ikke at man fritt kan velge de billigste løsningene, ettersom kravene til renovasjon i stor grad er fastsatt gjennom lov og forskrift. Renovasjonstjenesten må oppfylle lovpålagte krav. Disse kravene kan ikke velges bort, selv om de kan være mer kostnadsdrivende enn enklere løsninger.

Kort om temaet
Sorteringskravene er en grunnleggende del av avfallssystemet. De er etablert for å øke materialgjenvinning, redusere miljøbelastning og sikre at avfall behandles på en forsvarlig måte.

Nasjonale krav og lokalt handlingsrom
Det finnes tydelige nasjonale krav til utsortering av bestemte avfallstyper fra husholdninger. Disse kravene følger av avfallsforskriften kapittel 10a, og innebærer at kommunen skal sørge for separat utsortering og innsamling av blant annet matavfall, plastemballasje og glass- og metallemballasje.

Avfallsforskriften § 10a-4 slår fast at disse avfallstypene ikke skal blandes med restavfall, men sorteres ut for materialgjenvinning eller annen egnet behandling. Bestemmelsen angir et minimumsnivå for utsortering, og kommunen står ikke fritt til å velge et lavere ambisjonsnivå. Kravene gjelder alle kommuner og kan ikke velges bort.

Kommunene har likevel handlingsrom når det gjelder hvordan ordningene organiseres i praksis, så lenge kravene til utsortering og videre behandling oppfylles. Kravene i forskriften bygger på nasjonale mål for materialgjenvinning som igjen er forankret i EU- og EØS-regelverk, og er ikke uttrykk for lokale ambisjoner.

Når kravene endres
Når nye krav innføres eller eksisterende krav skjerpes, må systemet tilpasses. Det kan innebære endringer i beholdere, innsamlingsløsninger og annen fysisk eller teknisk infrastruktur i renovasjonssystemet.

Sortering og materialgjenvinning
Kildesortering er det husholdningene i Grenland gjør før avfallet samles inn gjennom renovasjonsordningene. Materialgjenvinning er et miljøtiltak, men innebærer likevel kostnader til innsamling, sortering og behandling. Materialgjenvinning er det som skjer videre, når materialene faktisk brukes som råstoff i nye produkter. God sortering er en forutsetning for høy materialgjenvinning, men resultatet påvirkes også av kvalitet, teknologi og markedsforhold.

Kort om temaet
Det er en utbredt misforståelse at alt avfall i seg selv har økonomisk verdi. I realiteten kan mesteparten av avfallet ikke selges, men medfører kostnader fordi det må behandles eller slutthåndteres på en forsvarlig måte.

Noe av avfallet kan likevel bidra til å dekke kostnader, enten gjennom produsentansvarsordninger eller gjennom salg av enkelte materialer. Begge deler inngår i økonomien til renovasjonstjenestene som forvaltes av Renovasjon i Grenland (RiG).

Emballasje og produsentansvar
Plastemballasje, glass- og metallemballasje samt drikkekartong er omfattet av produsentansvar. Det innebærer at produsenter og importører skal finansiere innsamling og gjenvinning når emballasjen blir avfall.

I praksis leverer RiG innsamlet emballasje til godkjente returselskaper. RiG mottar da en godtgjørelse på vegne av kommunene som skal dekke kostnader til innsamling, transport og behandling. Dette er ikke et fritt salg i markedet, men en regulert kompensasjon som følger av regelverket. Pr. 1.1.2026 er godtgjørelsen lavere enn kostnaden ordningen har, selv med lovendring gjeldende fra 01.07.2025. Den delen av kostnaden som ikke dekkes av godtgjørelsen må dekkes innenfor selvkost, og inngår dermed i beregningsgrunnlaget for renovasjonsgebyret. Omfanget av godtgjørelsen er gjenstand for avklaringer, og budsjetteres derfor ikke som full kostnadsdekning før rammer og føringer er endelig fastsatt.

Markedsbasert salg
Blandet metall fra gjenvinningsstasjoner, samt papp og papir selges som en råvare. Her bestemmes inntekten av markedsprisen. For 2026 er det estimert å håndtere 53.500 tonn avfall. Kun 9.500 tonn har positiv verdi. Dette illustrerer at inntekter fra salg kun gjelder en mindre del av avfallsstrømmen, og at hovedfinansieringen derfor skjer gjennom renovasjonsgebyret, som dekker både lovpålagt behandling og miljøtiltak. Mengder og verdier varierer over tid og bygger på prognoser og markedsforhold.

Når avfall er en kostnad
Avfall som ikke kan selges medfører behandlingskostnader uavhengig av behandlingsform, også når avfallet går til materialgjenvinning. Dette gjelder restavfall, matavfall, trevirke, farlig avfall m.m. For 2026 er det budsjettert med å betale 53,5 mill. kr for å få behandlet avfallet.

Kort om temaet
Renovasjonstjenestene som leveres av Renovasjon i Grenland (RiG) finansieres først og fremst gjennom renovasjonsgebyrene. Samtidig påvirkes økonomien av godtgjøring fra produsentansvar og inntekter fra salg, samt av kostnadsdrivere i hele verdikjeden.

Inntektskilder
De viktigste inntektskildene i renovasjonssystemet er:

• renovasjonsgebyr fra husholdningene
• godtgjørelser fra produsentansvarsordninger og salg av avfall
• egenbetaling knyttet til enkelte leveranser på gjenvinningsstasjonen

Utgifter
De største kostnadene knytter seg til:

• innsamling og transport
• drift av gjenvinningsstasjoner og mottak
• behandling og slutthåndtering av avfall
• administrasjon, planlegging og informasjon
• investeringer i anlegg, utstyr og systemer

Kostnadsutvikling
Når krav endres eller nye løsninger innføres, kan både innsamling, behandling og investeringer påvirkes. Slike endringer kan gi økte kostnader, også når de er nødvendige for å oppfylle lovpålagte krav.

Kort om temaet
Renovasjon er et samspill mellom flere aktører. Ansvaret for tjenesten er hjemlet i lov og forskrift. Renovasjon i Grenland (RiG) utfører oppgavene på vegne av eierkommunene, og innbyggerne plikter å bruke ordningen riktig.

Eierskap og organisering
Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan eier Renovasjon i Grenland (RiG), som er organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Selskapet utfører renovasjonstjenesten på vegne av eierkommunene og drives etter selvkost og uten profittformål.

Kommunens ansvar
Eierkommunene har ansvar for at husholdningsavfall samles inn og håndteres forsvarlig. Eierkommunene fastsetter renovasjonsgebyr og lokale forskrifter innenfor rammene av nasjonalt regelverk, mens RiG forvalter og utfører tjenesten på vegne av eierkommunene.

Innbyggerens ansvar
Hvordan renovasjonssystemet er regulert og finansiert forutsetter også at ordningene brukes slik de er ment. Etterlevelse av sorteringskrav og leveringsregler er en del av forutsetningen for at systemet skal fungere kostnadsmessig og i tråd med regelverket.

Innbyggerne i Grenland har ansvar for å sortere avfall i tråd med ordningene, levere farlig avfall og spesialavfall på riktig sted, og følge praktiske regler for bruk av systemet. Dette bidrar til at kostnader holdes på et lavest mulig nivå innenfor de kravene som gjelder. Riktig bruk bidrar til at ordningene fungerer som forutsatt.

Leverandører
Renovasjonsselskapet benytter også leverandører av varer og tjenester. Dette gjelder blant annet mottak og behandlingsanlegg, transportører og andre leverandører, samt leverandører av utstyr, systemer og andre tjenester som er nødvendige for drift av renovasjonssystemet. Anskaffelser skjer i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.

Produsenter
Produsenter og importører som setter emballasje på markedet har ansvar for at emballasjen håndteres når den blir avfall. Dette skjer gjennom produsentansvarsordninger der produsentene skal finansiere innsamling og gjenvinning av emballasjen.

Styring
Interkommunale selskaper styres gjennom et representantskap, et styre og daglig leder. Representantskapet består av representanter fra eierkommunene og fastsetter de overordnede rammene for virksomheten. Styret har ansvar for den strategiske og økonomiske oppfølgingen av selskapet, mens daglig leder står for den daglige driften. Organiseringen skal bidra til et tydelig skille mellom eierstyring fra eierkommunene, som utøves gjennom representantskapet, og den administrative driften av selskapet.

Kort om temaet
Renovasjonstjenesten i Renovasjon i Grenland (RiG) styres etter mål knyttet til miljø, ressursutnyttelse og kostnadseffektiv drift. Målene følger både av lovpålagte krav og av strategier vedtatt av eierkommunene og selskapets styrende organer. Resultater måles og rapporteres jevnlig for å følge utviklingen over tid og behov for justering av ordningene.

EU har fastsatt mål om at minst 60 % av kommunalt avfall skal materialgjenvinnes innen 2030 og 65 % innen 2035. Status RiG 2025: 65%

Strategiperiode
Gjeldende avfallsstrategi for Renovasjon i Grenland gjelder for perioden 2025–2035. Målene i strategien har ulike delmål underveis i perioden, med milepæler i 2025, 2028 og 2030, og med 2035 som langsiktig referansepunkt.

Rammer for målsettingene
Målene for renovasjonstjenesten bygger på flere referansepunkter. De viktigste er krav i forurensningsloven, avfallsforskriften kapittel 10a, samt mål og føringer i selskapsstrategien vedtatt av eierkommunene. I tillegg benyttes sammenligning med andre renovasjonsselskaper som referanse for kostnads- og driftseffektivitet.

Disse rammene gir både minimumskrav som må oppfylles, og styringsmål som skal bidra til effektiv og miljømessig forsvarlig drift av renovasjonstjenesten.

Materialgjenvinning
Avfallsforskriften stiller krav til materialgjenvinning av flere avfallstyper fra husholdninger. Strategien legger til grunn at renovasjonstjenesten minimum skal oppnå nivåer som følger av regelverket.

Målene i strategiperioden er blant annet:

• Matavfall: 55 % materialgjenvinning i 2025, 60 % i 2028 og 70 % i 2030. Status RiG 2025: 63,3%
• Plastemballasje: 50 % i 2025, 60 % i 2028 og 70 % i 2030. Status RiG 2025: 48,2%
• Papp og papir: 80 % i 2025 og 85 % i 2028. Status RiG 2025: 82,8%
• Glass- og metallemballasje: 85 % i 2025 og 90 % i 2030. Status RiG 2025: 81%

Resultatene måles løpende gjennom plukkanalyser, rapportering og statistikk over innsamlede mengder.

Klima
Materialgjenvinning og riktig behandling av avfall bidrar til å redusere klimagassutslipp. I strategien legges det til grunn at økt materialgjenvinning skal bidra til reduserte samlede klimagassutslipp fra renovasjonssystemet.

Utviklingen følges blant annet opp gjennom klimaregnskap og vurdering av tiltak i innsamling, transport og behandling av avfall. Status RiG 2025: −7,5 tonn CO2-ekvivalenter.

Ombruk
Ombruk regnes som en miljømessig bedre løsning enn materialgjenvinning, fordi produkter kan brukes videre uten ny produksjon. Renovasjonstjenesten legger derfor til rette for at brukbare gjenstander som leveres til gjenvinningsstasjonene kan tas ut til ombruk.

Målet er å øke ombruket gjennom samarbeid med eksterne aktører og ved å utvide hvilke avfallstyper som kan tas ut til ombruk. Status RiG 2025: 242 tonn til ombruk.

Kostnadseffektivitet
Renovasjonstjenesten skal drives effektivt innenfor rammene av lovpålagte krav og miljømål. Effektiviteten vurderes blant annet gjennom sammenligning med andre renovasjonsselskaper i renovasjonsbenchmarking.

Målet i strategiperioden er at renovasjonstjenesten skal oppnå minimum 90 % driftseffektivitet sammenlignet med den mest effektive virksomheten i slike sammenligninger.

Slike sammenligninger brukes som referanse for å vurdere om tjenesten drives kostnads- og miljøeffektivt over tid. Status RiG 2025: 92%